Vår nye leilighet har nemlig gudhjælpemævæl så mange meter opp til taket, så en stakkar har jo ikke sjangs å bytte lyspærer engang, uten å tilkalle profesjonelle. Eventuelt kjøpe en stige. Og i går ble det gjort – en femtrinns stige i lettmetall, med sikkerhetsbøyle og gummiknotter. Blir jo ikke mer fantastisk enn det.

Så endelig skulle alt fikses og ordnes – om enn noe senere enn planlagt. Lyspærer skulle skiftes, rullegardiner skulle henges opp og vinduer skulle vaskes. Vi nærmest løp opp trappen – til den grad man kan løpe med en stige under armen – og stresset frem med nøkkelen. Og idet vi drarned håndtaket for å komme oss inn i leiligheten… Så følger håndtaket med.

Pinnen som går gjennom døren – festet til hvert sitt håndtak, på hver side av døren – var nå så langt inni døren, at håndtaket på yttersiden ikke lenger hadde noen funksjon. Det roterte uten motstand, også stod vi der da; med en stige, en stengt dør og et roterende dørhåndtak.

En nabo kom til unnsetning med skrutrekkere, og vi oppdaget til vår store glede at pinnen ikke hadde falt ned på innsiden; det var fortsatt håp! Naboen sprang ned til sin leilighet igjen for å hente en tang, og akkurat i det hun dukket opp igjen – med en stekepinsett (!) – klarte jeg å lirke pinnejævelen ut av døren… Vi var inne!

Litt grinete og smått sutrende, satte vi i gang med kveldens planer…

Rullegardinen som var kjøpt inn til soverommet var 40 cm for kort. Jeg hadde i min iver på å komme meg til IKEA, tatt mål av stuevinduene – uten å registrere at soveromsvinduet nesten er dobbelt så bredt som de i stuen. Note to self: 150 x 190…

Mens jeg registrerer dette, og kjenner blodtrykket øke, hører jeg lyden av en dør som smeller igjen. Tett etterfulgt av min nydelige svenske; ”Men för faaan” – og jeg forstår at døren har lukket seg igjen, og atter engang ikke lar seg åpne. Frustrasjon.

På dette tidspunktet valgte jeg å forskanse meg på badet, slik at jeg ikke sa eller gjorde noe jeg ville komme til å angre på. Etter en liten pustepause, og et par tenkerunder, gikk jeg ut igjen og spurte om han trengte hjelp.

Vi fortsatte planen om å oppgradere heimen, og dro med oss stigen for å skifte lyspærer i gangen. Pæren som hadde gått i gangen lignet ingen pære jeg noensinne har sett, og siden vi dro ut halve takfestet får å få ut pærefaenskapet, henger nå hele armaturet ned fra taket. Vi tør ikke sette på strømmen igjen, i frykt for at alt kommer til å ta fyr.

Så alt i alt har vi fortsatt ingen rullegardin, vi har ikke fått skiftet lyspærer, 0g siden det plutselig hadde blitt sent – og det verken var lys ute eller inne – dreit jeg i vindusvasken; det syns jo ikke i mørket allikevel…

Lurer på om naboen trenger stige.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg gleder meg til å stå i kø for en vaskehall på en lørdags formiddag. En nydelig dag hvor alle skammer seg over all skitt på bilen, som liksom blir så ekstra skittent når solen skinner på det. Og når man kommer ut på andre siden, og bilen lyser om kapp med solen – da er man så fornøyd at man kunne kjørt rundt jordkloden.

Jeg gleder meg til å ta den første utepilsen – kanskje helt impulsivt på en søndagstur gjennom byen. Hvor gradestokken ikke engang har truffet tosifret, men man er så lykkelig – og det ligger pledd på utemøblene. Også tar man bilder av hverandre med mobilkameraet, og ler av det til sommeren.

Jeg gleder meg til å kunne trene golf utendørs igjen. Stå på en driving range, og klage over at man har solen i øynene – og at det er derfor man slår så dårlig. Til å høre seg selv si (igjen): “Bare vent til jeg kommer meg på banen – DA blir det annerledes”! Ta en kaffe og vaffel sammen etterpå, og diskutere svingspor, mens vi dagdrømmer om en sommer med bare gode golfopplevelser.

Jeg gleder meg til å kunne gå ut uten å ha på meg fem lag med klær. Pakke bort strømpebukser, votter og alt som inneholder ull. At man kan ta av seg jakka, fordi det er – som Mama kaller det; “Bare-genser-vær”. Det er kanskje det beste været av dem alle. Gå tur i en park, i bare genser, og snu ansiktet mot solen med øynene lukket. Kjenne at solen allikevel lyser helt inn til hjertet.

Jeg gleder meg til å se knopper på trærne. Små, grønne prikker som plutselig dukker opp på trærne, som har vært så grå og triste i en evighet. Trærne har liksom sin storhetstid på høsten og våren. Og nå.. etter den lange vinteren, er det endelig deres tur igjen. Det ligger en fin metafor der, kjenner jeg; Uansett hvor kald og lang vinteren er, vil det alltid komme nye skudd om våren.

Ahh… ja, da er det bare å smøre seg godt inn med denne tålmodigheten, da!
Har du også noen spesielle ting med våren du ser frem til?

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

MEN. Når jeg svarer på deres kommentarer på mine innlegg – da ser man ikke min avatar, men bare denne “most wantet”-siluetten, som ikke akkurat er så spennende.

Og dersom man da velger å trykke på bildet mitt – være seg min avatar på deres kommentarfelt eller “most wantet”-siluetten på min side – da kommer man jaggu til en helt annen blogg enn min.

Er det noen der ute som kan hjelpe meg med dette? Har selvinnsikt nok til å innse at dette kvalifiserer til “Dagens I-landsproblem”, men det kan jeg leve med.

*venter i spenning*

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Papir: Jeg har det siste året utviklet et ekstremt behov for papir! Jeg finner små baller av sammenrullet tørkepapir, servietter eller dopapir i alle bukselommer, over, under og i alle setene i bilen, i alle vesker, i sofaen og… ja, strengt tatt i hele leiligheten. Jeg bruker dem egentlig ikke til så mye – for det er ikke snørrpapir. Jeg tror jeg bare liker å holde i det, klemme på det og ha det i nærheten “i tilfelle”.. Tror kanskje det fungerer som en type stressball for meg.

Klesvask: Under en familiemiddag startet en diskusjon rundt dette med klesvask, og jeg skjønte tidlig at mine krav til gjennomføring av klesvask kanskje er noe mer rigide enn gjennomsnittet. Jeg har fem faste vaskeprogram; lyst og mørkt 40 grader, lyst og mørkt 60 grader, samt hvitt – hvor ALT kjøres på 60 grader. I tillegg kommer slike spesialprogram, da. Jeg har tre ulike vaskemidler, samt to typer vaskeforsterkere og en flekkfjerner. Jeg varierer mellom to typer skyllemiddel. Sokker skal legges i skittentøyet sammenrullet, slik at parene holder seg samlet. Skyllemiddel brukes ikke på håndklær eller superundertøy. Og vaskeposer er guds gave til meg.

Oppheng av klesvask: Her er jeg om mulig enda strengere. Alt tøy skal ristes/strekkes før det henges. Klær som henger i skapet til vanlig, skal også tørkes på kleshenger. Strømper skal henges parvis allerede her – så slipper man kaos når de skal brettes. Truser skal henge på midten av stativet, slik at de ikke er så synlige. Ingenting skal være skrukket. “Vingene” på tørkestativet må IKKE legges ned, dersom de da kommer i kontakt med klærne.

Hypokonderi: Jeg har hatt diabetes to ganger det siste året. Jeg har bestilt legetime grunnet følgende faktiske beskrivelse: “Plopping i hjertet”. Jeg har vært på nippet til hjerteinfarkt to-tre ganger siden nyttår. Som tenåring overbeviste jeg meg selv om at jeg hadde kusma i eggstokkene. Det rare er at hypokonderien kun rammer på sånne tulleting, for om jeg først blir syk – da bagatelliserer jeg det. Er det bare oppmerksomhetssyken i forkledning..?

Dyne: Jeg får ikke sove om dyna ligger feil vei. Enten om mønsteret – i følge meg – ligger i feil retning, eller om Svenskens og min dyne ligger hver sin vei. Om dynetrekket har åpning i kortenden, må så klart åpningen være i foteenden. Har den åpning på siden, foretrekker jeg at den er på min høyre side når jeg ligger på ryggen. Tanken på ikke-matchende sengetøy gjør meg fysisk dårlig.

Knapper: Kan det trykkes på, så har jeg mest sannsynlig allerede gjort det. Jeg  tror jeg har en knappe-fetisj. Jeg har en teori om at dette startet i min onkels gamle Volvo, hvor dashbordet var dekket av – i mine øyne – ENORME brytere, som sa KLIKK når man trykket de inn. Jeg må virkelig konsentrere meg når jeg ser store, røde brannvarselknappene bak slike “brake in case of fire”-glass eller knappen for varselblink i biler. Nå er favorittene mine myke knapper, slike som ikke forblir inntrykket, men spretter ut igjen. Eksempler: Ringeklokker, setevarmeren i Corsa’n, tastene på pc’en og heisknapper.

Lukting: Dette er den verste av alle hangups’ene mine; jeg lukter på alt mulig. Matvarer, kjøkkenkluter, glass og kopper, elektriske artikler. Jeg tror ikke jeg har kjøpt noe som helst i mitt liv, uten å ha luktet på det først. Jeg bruker ikke lukten til noe, og den avgjør sjelden valget mitt om å kjøpe noe eller ikke – jeg bare gjør det av gammel vane; løfter det opp til nesen og lukter. Har så klart hatt et par kjipe opplevelser på grunn av dette, men tydeligvis ikke fæle nok til å få meg til å slutte.

Har du noen hang-up’s?

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ikke engang Svensken føler seg hjemme i dette grenselandet vi kaller Sverige – men han får med seg sin Skogaholmslimpa (en brødsort – nytes med ost og O’boy), gräddost, mengder med yoghurt og andre sær-svenske matvarer. Og jeg får potetgull med dill.

Jeg skammer meg overhodet ikke over å handle i Sverige – jeg syns faktisk det er veldig fornuftig. Men det betyr ikke at det er noe jeg ønsker å assosieres med. Og etter at vi var der på søndag, frykter jeg at det er noe som kan skje…

Da vi var ferdige med handlerunden og stod ved kassen, øynet jeg noe i dødvinkelen. Vi har gode rutiner i vår lille familie; Svensken legger på båndet og betaler – jeg står i andre enden og pakker. Denne gangen ble jeg møtt av en dame som pakket FOR oss, noe man ikke er vant med. Jeg har klare preferanser når det gjelder pakking av matposer, så jeg begynte å prate med pakkedamen for å kunne overvære pakkeprosessen uten å virke utakknemlig.

Og det er mens vi står og prater jeg legger merke til det… En mann styrer et enormt kamera i vår retning, og stopper i det han når vår lille matpakkeprat. Jeg kjente panikken bre seg, og trakk sporenstreks lua lenger ned – og jakkehetta lenger opp. Svensken har også oppdaget dette nå, og velger bare å bli stående ved kassen, og skape en unormalt lang kø.

Pakkedamen fortalte nemlig at hun var lærer for en klasse som hadde arbeidsuke på Nordby, for å tjene penger til en klassetur kommende høst. Og et sted mellom hennes prat, og min oppdagelse av kameraet, husket jeg reklamen for TV3’s nye dokusåpe; “Svinesund – handel helt på grensen”. Å KJÆRE HIMMEL – nå dævver jeg!

Jeg kunne høre programmets mannlige fortellerstemme inni meg: “Klasse 9B ved blablabla ungdomsskole skal på klassetur til høsten, og har fått arbeidsuke på Nordby for å spe på klassekassa. Klasseforstander, Eva Blablabla, kan fortelle at de BARE har hatt positive reaksjoner, og er superfornøyd med hele opplegget.” Og her kommer da filmingen av meg i livlig samtale med denne lærerinnen opp på skjermen… Smilende og lykkelig over å kunne få hjelp til å pakke… Mens jeg storkoser meg på shopping på Svinesund…

Jeg sier bare en ting: Om jeg ender opp i dette programmet – og i værste fall på en eller annen åpningsvignett - kommer jeg til å kreve ny identitet og bopel fra TV3. Såpass må man da kunne forlange.

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg ønsker å få en beskrivelse av min personlighet utifra hva jeg har som serieopptak på GETboksen min. For makan til sammensurium skal man lete lenge etter… Begrep som “spaltet personlighet” har streifet tankene mine, men jeg roer meg med at jeg ikke er til bryderi for andre enn Svensken.

Så… her er lista mi:

Thirsty Traveller (Travel Channel) – Kevin har drømmejobben; reiser rundt i verden og drikker alt han kommer over. Har lagt inn elementer som “How is it made?”, for å skjule at han rett og slett er på en kontinuerlig fylleferie med gutta.

Journey Into Wine (Travel Channel) – Fransk dame som snakker for bra engelsk. Hele poenget med å la fransker snakke engelsk er jo aksenten..! Prater alvorlig, seriøst og voksent om vin, vinproduksjon og druer. Har planer om å se disse engang - og faktisk lære noe – men hun er så treig, så det er lett å velge Kevin istedet.

30 Rock (NRK3) – Hysterisk og fantastisk morsom serie, hvor man følger gjengen bak kulissene på et TV-program. Syngedame uten selvinnsikt, nevrotisk eks-skuespiller med eget “entourage”, gladkristen resepsjonist med et nazisistisk forhold til lover og regler og en maktsyk sjef i form av Alec Baldwin… Mmmm… Baldwin.

Succéduoen Anders och Måns (SVT2) – Om du var som meg, og ELSKET spørreprogrammet til Anders og Måns på svensk tv for noen år tilbake, er dette virkelig noe for deg! Dette er litt sånn “hate it or love it” type humor, hvor pinlige og særdeles angstfyllte scener fyller hvert bidige sekund av hver halvtimes episode. Inneholder blant annet kjønnssykdommer, avføring, pinlig stillhet, skam og smerte.

Antikrundan (SVT1) – Den gamle damen står der med en gammel trefigur framfor seg. Blikket flakker mellom kameralinsen og antikvikaren. Han snakker om kriger og århundrer, spanjoler og svensker. Han spør hva hun tror den er verdt. Hun svarer som alle andre; “Nej, den här gamla grejen.. den kan vel inte vara värdt något”. Når antikvaren da ser på henne – hun forventningsfull og spent – også svarer han; “Nei, det er den ikke”… Da er det tungt å være seer.

Ullared (TVN) – OH MY GAH….! For et menneskeskapt helvete på jord! Fullstendig kaos, kilometer med kø, retarderte mennesker på jobb, syntetiske materialer og plastikkteknikk regjerer dette ENORME kjøpesenteret, som selger alt fra tamponger til Tv’er. Og alt har selvfølgelig et ukjent billigmerke (som rimer på mer kjente merker). Gåsehuden reiser seg – og jeg har allerede tenkt å ta turen dit i løpet av påsken!

Firestjerners celebert selskap (TVN/TV3) – Lagrer begge programmene; Firestjerners Middag og Celebert Selskap. Liker den på TVN best, da han Ole-Kokken er morsom å høre på, samt at han hindrer meg i å gjøre de samme feilene som disse hobbykokkene til tider gjør. Har begynt å bli så mange episoder at det skranter på kjendiser i den riktige enden av alfabetet - og har begynt å få sånn Beat for Beat-preg. Men uansett; mat er gøy!

Filmer (Alle som en) – Jeg er helt håpløs på å se filmer, så jeg er en av de få som får servert premierer nærmest ukentlig på tv. Jeg refererer fortsatt til Titanic og Gilbert Grape, som i mitt hode gikk på kino “for et par år siden”. Når andre får panikk av gamle Tom Hanks/Meg Ryan filmer i reprise, setter jeg meg godt til rette i sofaen med litt smågodt og tørkepapir – og storkoser meg med ny-filmen.

Så om det sitter en (hobby)psykolog der ute, som har en teori om hvem jeg er utifra denne informasjonen – hør av deg!

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det rammer alle en eller annen gang i løpet av høsten og vinteren. Man våkner på morgenen, og det har i løpet av nattens timer bygd seg opp en imponerende tetthet i øre-nese-halsregionen. Tunga er bare en inntørket, liten pølse etter at man de siste timene – særs elegant - har pustet med munnen på vidt gap. Og når man prøver å svelge.. og tunga fester seg i ganen.. da skjønner man det; man har en gryende forkjølelse.

Det er ikke mye jeg irriterer meg mer over enn en tett nese. En tett nese fører til manglende smakssans, og jeg er altfor glad i smaker til å gå glipp av noe. Paradoksalt er også tett neste ofte synonymt med rennende nese, og siden lite frastøter meg mer enn tanken på å bruke lommertørkle, blir nesa rød og sår av ymse grå- og dopapir. Det med lommetørkle er jeg litt nysgjerrig på, egentlig. Er det noen som bruker det fortsatt? Jeg tror til og med min far – som brukte sitt til alt fra snørr til å tørke lilleMeg rundt munnen – har sluttet å benytte seg av dette ekle tøystykket.

I tillegg til disse fysiologiske reaksjonene jeg har på tett nese, har jeg også et panisk forhold til åpen munn. Mennesker ser helt enkelt ut som om de mangler flerfoldige kromoson, når de sitter der med halvmåpende munn og ser ut i luften. Som mammaer sier (eller sa, i hvert fall) til ungene sine: “Lukk igjen munnen før vettet renner ut”! Det ligger uante mengder visdom i de ordene.

Men så vil man jo bli frisk, da. En venninne fortalte at hun hadde vært så vanvittig forkjølet en gang hun skulle reise fra Norge til L.A., at hun hadde fløyet hele veien med hvitløksbåter i begge nesebor, SAMT i begge ørene. Sånt står det respekt av, syns jeg. Da vil du virkelig bli frisk!

Jeg elsker reseptfrie, “ingen-dokumentert-virkning” medisiner. Jeg vet at det ikke er medisiner, men om jeg kaller dem medisiner, høres det mer effektivt ut, og kroppen reagerer raskere. Jeg kan legge igjen svimlende beløp i helsekostforretninger, dersom den som jobber der bare gidder ta seg tid. Sist fikk jeg hjelp av ei rund, lita dame – like søt som den ene sirupen jeg kjøpte. Hun beveget seg med overraskende smidighet mellom hyller og stativer med kvakksalverier, og før jeg visste ordet av det, stod vi ved kassen.

Jeg endte opp med:
* En boks C-vitaminer (NB! Disse tablettene må være bittesmå, slik at de ligner mest mulig på ordinær skolemedisin – ellers virker de ikke). Styrter nedpå 5-6 stk om gangen, og avventer nyrestein.
* En dyprød siruplignende sak som smaker plastikkbær og sukker. 1ss tre ggr daglig
* En flaske med ekkelt, brunt vann. Lukter vått høy og hundepels. Bland 20-30 dråper i et glass vann, prøv å ikke brekke deg, 3 ggr daglig. Heter noe så herlig som “Fort Frisk”!
* En pakke tranebærkapsler. Denne har jeg ikke åpnet ennå, men siden jeg har en i familien som er plaget med urinveisinfeksjoner – og tranebær fungerer supert mot det – kjøpte jeg en boks. Jeg har ikke hatt urinveisinfeksjon siden jeg var 6-7 år, tror jeg.
* Saltvannsspray. Som dere har skjønt blir jeg lettere hysterisk av tett nese, og siden jeg ikke liker å bruke så mye av disse Otrivin/Rhinox-typene nesespray, er det greit å ha et alternativ. Hver gang jeg bruker den, gjenopplever jeg nær-døden-opplevelser i min barndoms svømmetrening, hvor man fikk saltvann inn i nesa.
* En boks mentolsalve – tro det eller ei – for å bekjempe tett nese. Kan smøres rundt nesa (ikke å anbefale om man allerede er rosagnukket ved neserota) eller på brystet. Har ikke benyttet denne ennå, og det er fullt mulig Svensken legger ned veto mot den stinkende smørja.

Denne gjengen skulle, ifølge lilleTrille, kurere alle former for ugreie bakterier og virus. Jeg satser på at hun vet hva hun snakker om, og at dette snørrkaoset snart forsvinner.

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jobbmessig har jeg fått en ny stilling, og møtes daglig av nye, spennende utfordringer. Jeg får reise til spennende steder og møter stadig problemstillinger jeg ikke tidligere visste eksisterte. Og med kollegaer som er kremen av kremen, har jeg ingen problemer med å stortrives.

Fjellet og jeg har blitt kompiser. Jeg har fått egne langrenn- og slalomski, og har nå et helt skap med plagg som inneholder ordene “super”, “ull” og “microfiber”. Jeg ploger meg ned grønne løyper med den største selvsikkerhet, og smiler når hærskarer av småbarn raser forbi meg. Nedoverbakker i langrennssporet skremmer ikke lenger vettet av meg, og jeg vet at Svensken alltid har en bit KvikkLunsj på lur for å lokke meg videre. 

 I våres fikk jeg golfsett i bursdagsgave. En gave som har gitt meg noen av de beste – og de værste – stundene dette året. Golfbaner ligger som oftest plassert i fantastiske omgivelser, og naturopplevelsene er helt enorme. Og om man ser bort fra hvor mange kroner man slår ut i skogen (golfballer er dyre..), hvor latterlig lite de har laget selvehullet og hvor sinnsykt vondt man får av å slå golfkølla rett i bakken, er det ren skjær lykke!

 Vi har hatt en deilig sommerferie, selv om været var sinnsykt norsk – med tilhørende regn og gråvær. Dyreparken i Kristiansand er en fast post på programmet, hvor jeg øyeblikkelig blir 4,5 år når jeg kommer innenfor porten. En tur ned den deilige svenske vestkysten for å hilse på familie og venner har blitt en god tradisjon. Jeg har for første gang feiret en ekte svensk midtsommar, noe jeg føler vi bør jobbe med å få til i Norge også. Så krydret vi dette med en tur til Italias svar på Charterfeber; Rimini.

En av mine aller beste venninner har fått sin lille Prins M – kanskje jordens vakreste skapning.

Svensken og jeg har flyttet inn i en stor, ny leilighet, og storkoser oss med all plassen vi plutselig har. Vi har pakket opp, montert, skrudd og hamret i en evighet føles det som, og endelig føles det som at alt er som det skal være. Det enorme kjøkkenet har inspirert oss til å kokkelere, og vi blir stadig overrasket over hvor enkelt det kan være å lage god mat. Et vellykket vinkurs har også motivert oss til å drikke mer vin – noe de aller fleste blir lykkelige av!

Alt dette, kombinert med verdens beste venner og familie, gjør at jeg nå gleder meg til å få fart på 2010. Så lenge ingrediensene er bra – blir resultatet som oftest enda bedre!

Godt nytt år til dere alle!

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er et B+ menneske. Jeg er ikke skapt for å sprette opp i otta, gripe dagen og alle dens muligheter med en skive grovbrød i hånda. Det tar meg et par timer hver morgen å utvikle språk igjen, heldigvis har Svensken lært seg å tolke min gryntemumling, slik at vi kan kommunisere. Til den grad han orker å ha noe med meg å gjøre om morgenen.

Jeg vandrer fra sengen til dusjen i en slags komatøs sinnstilstand, og hadde nok ikke så mye som hevet et øyebryn om alle møblene en dag var teipet fast i taket (en fantastisk tanke, forøvrig). Takk og lov skjer det noe i det vannet treffer hodet, og en og annen puls av hjerneaktivitet kan skimtes. Etter dette er jeg avhengig av at alt går min vei. Om jeg mister en kontaktlinse, ikke finner en hårspenne eller radioen spiller en sang jeg ikke liker - der og da – sørger jeg for at mine omgivelser i stor grad får ta del i min irritasjon.

Om alt til nå har gått smertefritt, gjenstår det siste – og avgjørende – hinderet; Er det is på bilruta?

Dersom dette er tilfelle kan jeg sitte i bilen de 45 minuttene det tar å komme seg på jobb, og grynte. “Hersens vinterdritt som bærer med seg kulde og is, og tvinger meg til å skrape ruta sånn at jeg får neglspreng, og på innsiden dugger det (om det ikke har frosset der også), og isskrapen min er udugelig og jeg kommer aldri til å finne en som er bra, for de selger bare dritt i butikkene selv om vi faktisk bor i vinterlandet Norge, og jeg må flytte til Syden”.

Men nå, dere… Aldri mer! I have found my peace.
Det var damen på Shell som anbefalte den. Den stod på disken og så ut som en kjøkkenspray. Giftblå i fargen, og klar som en sommernatt. Den het noe så teknisk som “Isfjerner”, men i mine ører låt det som musikk. Deilig musikk.

I morges regelrett gledet jeg meg til å komme ut. Jeg håpet det var is på bilruta, og at det stod noen rundt meg og skrapet. Så skulle jeg bare “Sh-sh-sh” spraye bort møkka, til rungende applaus fra både de andre skrapende, pluss tilfeldig forbipasserende.

Det var ingen rundt meg, men det var is på ruta. Og jeg nærmest danset rundt bilen, mens jeg så isen renne av rutene. Et par runder med vindusviskerne, og jaggu var jeg good to go! Jeg krysser fingrene for en kald og isete vinter!

Ja, det kan virke som at jeg har begynt med produktplassering i bloggen min. Derfor vil jeg avslutte med de berømte ordene fra “Ute til Lunch” :

“Dette ække promotion. Dette ække reklame. Jeg synger (skriver) om ting som har skjedd meg, så navna må jeg ho ha med“.

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg tror faktisk dette har økt livskvaliteten min! Den har blitt en del av familien. Jeg våkner på natten, og må ut å sjekke at den fortsatt står der den skal under TV’en. Den heter Get, og er den vakreste svarte boksen jeg noen gang har sett.

Vi ser egentlig veldig lite på TV, Svensken og jeg. Og når vi først gjør det, er det sjelden vi finner noe som virkelig bergtar oss. Også er det denne hersens reklamen, da.. På enkelte kanaler (les: TV3), sverger jeg på at det i løpet av et døgn sendes mer reklame enn reelle program på skjermen.

Etter at GøyaleGet kom inn i våre liv, har vi ikke sett på live-TV. Når vi slenger oss ned i (den provisoriske) sofaen, sjekker vi først hva som skjer på kanalhimmelen den aktuelle kvelden. Er det noe vi har lyst å se? Om vi da ikke har et desperat behov for å se det der og da, setter vi programmet på opptak. Så bærer det over i “mitt arkiv”, og her ligger de som perler på en snor; matprogram, dokumentarer, serier og deler av gullrekka (man begynner tross alt å dra på åra)! Det er bare å velge og vrake i den ene favoritten etter den andre – og det beste; reklamen er unnagjort på sekunder ved hjelp av spoleknappen!

Pauseknappen jobber jeg med å venne meg til. Det er så innarbeidet å vente til reklamen før man gjør noe, og dersom man MÅ noe, forter man seg så man går glipp av så lite som mulig. Og halvveis ut på kjøkkenet tenker man “Gid, det fantes en slik pauseknapp”…. og DA faller tier’n ned – det har jeg jo!!

Og som om man ikke har mange nok timer med opptak å bla seg gjennom, finnes det jaggu filmleie inni GodGet også! Ved hjelp av to-tre tastetrykk har man tilgang til liste opp og liste ned med filmer, fra det aller nyeste til de gamle klassikerne. -Og bøttevis med dritt da, selvfølgelig.

Så nå er det slutt på zapping mellom episode nummer enmillionoggudhjælpemævæl av “Gode og onde dager” og en halvnaken, innsmurt Chuck Norris som prøver å selge meg en treningsmaskin. Og best: Jeg slipper å se og høre mennesker med ADHD og Tourettes rope til meg om “Ring inn daaaaaa – Hva er hovedstaden i Frankrike lizzzzzzm… Hey – dette vet dere… Dere kan vinne.. ehm.. denne drittgreia her, asså”!!

Men samtidig er det noe jeg kommer til å savne; de uventede perlene. Du vet, når du har zappet den ørtende runden, og du plutselig bare stopper opp på en kanal – rett og slett fordi tommelen har blitt nummen. Også viser det seg at det er en fantastisk dokumentar, eller en strålende konsert med et band du ikke en gang visste du likte. Disse ikke-planlagte programmene som holder deg våken til langt på natt og får deg til å misse avtaler. Får begynne å gjøre opptak med “lukk-øynene-og-pek”-metoden, tenker jeg.

Og NÅ… nå skal jeg sjekke hva favorittboksen har å by på i kveld!

Og nei, jeg har ikke begynt å jobbe for Get.

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende